ein historisk dag.

Historisk, som i "eg har pugga til historieprøve og det var kjempekjedeleg." Men det er ikkje berre det dagen har gått til. Eg stod opp til ein tidleg frukost, for deretter å kaste på meg varme kle og stikke på tur saman med mamma (mamma er forresten den finaste personen eg veit om - men det betyr ikkje at eg er meir glad i ho enn i pappa). Deretter var det dags for litt lunsj, som bestod av ein vidunderleg salat med paprika, fetaost, avokado og bacon, og til slutt bestilte eg meg tre plagg pluss eit par sko i HM. Så var det dags for historielesing.. som eg berre kan skildre som eit naudsynt "må, men likar ikkje" - prosjekt. Kryss fingrane for meg imorgon? Utanom det har eg blitt veldig opptatt av ordtak/sitat o.l, og leitar rundt på internett etter eit som berre treff meg midt i hjarterota. Eg har endå ikkje funne "det perfekte sitat", men eg har jo nokre som eg syns er veldig fine: "Ta vinden som den blåser, regnet som det faller og kvinnen som hun er."

Forresten, så trur eg at eg har vore i den fare å gje uttrykk for at eg er ein reser på å strikke - difor vil eg berre gjere det klart at det er eg ikkje, og det pannebandet eg nevnte eg skulle strikke i går kveld.. Vel.. Du kan seie det slik at det er 5% strikka av meg, resten har mamma tatt seg av. Altså, eg klarar å strikke, men det går dugeleg treigt, det går fort i gløymeboka og typ tre gongar måtte mamma hjelpe meg fordi eg hadde klart å rote det til. Eg tvilar på at eg kjem til å bli ei god bestemor (og dette uttalar eg meg om etter snaue nitten års erfaring, snakkar vi pessimist, eller?).

Vil du fortelja meg om din sundag?

Didrik Solli-Tangen.



Frysningar, sa du?

heimelaurdag.

I dag kom Ingunn innom på jobb med ei "litt" forsinka bursdagsgåve:


Ei kjempekul t-skjorte med trykk, "I am so blogging this."


Og ein fantastisk 3 i 1 krem som gjer huda mi mjuk og god.


Medan eg sjølv spanderte på meg denne. Fin, sant?

I tillegg kjøpte eg garn, då mamma skal strikke meg leggvarmarar medan eg skal prøve å strikke meg eit panneband. Så i kveld er eg heime og slappar av, og lurer på å byrje å strikke allereie no. Herligheit, hoppa eg plutseleg mange år fram i tid, eller? Korleis ser din laurdag ut?

fotpine.

Ekstraøving på dans - med ballettsko. Høyrast kjekt ut, ikkje sant? Vel.. tærne mine kunne godt klart seg utan. Der står vi, inn til ribbeveggen og lyftar oss opp og står på tå, skikkeleg på tå! Og eg høyrer tærne skrike "hjeeelp" og kjenner den vonde, men også deilige, smerten. Og sjølv om det til tider gjer skikkeleg vondt så finn eg ein slags.. glede i det. Eit slags adrealinkick til å berre halde fram. Opp og ned. Fram og tilbake. På tå. Det held fram med å gjere vondt i føtene, men eg prøvar å la vere å ense det. Men til slutt må eg nesten stoppe opp - kan bli for mykje og. Tenk at det ligg så mykje pine i det å vere så elegant som ein ballerina! Ein skulle ikkje trudd det.. Eller kanskje?

slowly returning.

Etter fleire dagar med meir eller mindre null energi grunna ein forj* migrene (som framleis ikkje har sluppe taket), har eg endeleg kome meg gjennom ein heil skuledag. Merkar at energinivået framleis ikkje er på topp, men heldigvis har eg lærarar som forstår (migrene er noko piss). Sidan sist har vi byrja på romanen "Mannen som elsket Yngve" i norsk, og byrjinga av dagen vart brukt til å sluke dei første sidene. Filmen har eg sett for lengst, men eg må seie at boka er ein smule skjønn.

"Okei: Det heter ikke EU, det heter ikke Russland, og det heter ikke Either you are with us or you are with the terrorists. Det finnes ingen Gulf-krig, det finner ingen folkemord på Balkan, og det finnes ingen tiåringer som dør av LSD. E-post er science-fiction, internett er mumbo jumbo og teori, og ingen kan brenne sine egne cd-er." (Mannen Som Elsket Yngve, Tore Renberg)



Korleis har de hatt det medan eg har vore borte?
psps: ny header, laga av Rebekka. Takk!

01.feb.2010

tom. heilt.. tom.

somebody like you.



Kven likar vel ikkje Keith Urban?

mohaha og fnisknis.

Eg er veldig glad i søkefunskjonen på blogg.no, spesielt etter at Lise introduserte meg for den. Etter å ha plotta inn alder, kjønn og bustad, så wops - så fann eg bloggen til Ali! Å, som eg godtar meg! Hahaha! (smile stort) Når vi allereie snakkar om Ali, så var eg hos han i går til i dag, der det gjekk i god mat, kveldstur, kos og kyss. Det verste eg veit er å måtte seie hadet til han - eg blir så inderleg lei og mistar lysta til alt. Men eg tvang meg til å rydde rommet og ta vekk julepynten (på tide, kanskje?). Og no er rommet reint og koseleg, og eg likar det nesten litt. Er ferdig med jul no - til neste gong :)

Utanom det har eg vore den "lukkelege" berar av vondt hovud, men føler meg heldigvis litt betre no. Men, just to be on the safe side, så skal eg slappe av heime. Det er litt deilig, det og! Kva skal du i kveld?

hjelp meg!

Kjærasten min har fått seg blogg, men han har slått seg vrang og lar meg ikkje få vite adressa hans. Så eg tyr til dykk, kjære lesarar, og ber dykk om å leggje igjen nokre spor eller evt adresse om de trur det er han. Namnet hans er Ali, men eg tvilar på at han brukar sitt eige namn. Vil de hjelpe meg?

framtid.

I dag var det studieorientering på skulen, og utover dagen vart eg både meir sikker og meir usikker. Eg veit eg vil til Bergen og studere, då eg alltid har fått den kjensla av å "koma heim" når eg har vore der (og eg gir blanke i om "alle eidarar" reiser til Bergen). "Byen e Bergen" rett og slett. Og det beste med heile greia er at forhåpentlegvis så reiser Ali dit også. Hihi!


Les mer i arkivet » Februar 2010 » Januar 2010 » Desember 2009
marie kristin

marie kristin

19, Eid

Eg er ein håplaus romantisk versjon av ein hippiebohem.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits